Som medlem i FNs sikkerhetsråd må Norge stå opp for Kongo

I FNs sikkerhetsråd forventer jeg at Norge presenterer en tiltaksplan for å fremme fred og konfliktløsning i Kongo.

Norge skal ta sete i sikkerhetsrådet i FN ved nyttår. Jeg mener at en av våre viktigste oppgaver blir å lede an i arbeidet for å skape varig fred i Den demokratiske republikken Kongo, og arbeide for at folkeretten og menneskerettigheter blir ivaretatt i landet.

På listen til Flyktninghjelpen er krisen i Kongo plassert som nummer to av de neglisjerte flyktningkrisene i verden i 2019.

Kongo kunne vært et av verdens rikeste land. Landet har i flere tiår blitt plyndret for naturressurser. Blant annet har kongoleserne blitt utnyttet som slaver under Fristaten Kongo for å utvinne elfenben og gummi til Belgias konge Leopold II i 1885 frem til den belgiske stat overtok kolonien i 1908 og omdøpte landet til Belgisk Kongo. Det sies at omtrent ti millioner kongolesere døde av slaveriet under kong Leopold II.

Kongo ble en belgisk koloni i 1908, og fikk sin uavhengighet i 1960. 30. juni ble det markert 60 år siden Kongos uavhengighet. Landet var plyndret for naturressurser, Belgia tjente gode penger i Kongo og etterlot seg et utnyttet folk som hadde blitt tvunget til å arbeide for å utvinne mineralene kobber, gull og diamanter. Før uavhengigheten var det derfor få kongolesere som hadde utdanning.

Etter opprør i 1960 ble kolonimakten Belgia tvunget til å forlate Kongo i all hast. Belgia etterlot et land som ikke var forberedt på selvstendighet. De første årene med selvstendighet var derfor preget av sosial uro og politisk ustabilitet. Og i 1965 tok hærsjefen Joseph-Désiré Mobutu makten i landet ved hjelp av et militærkupp.

Diktatoren Mobutu brukte makten til å tilrane seg Kongos enorme naturressurser. Han eide flere overdådige palasser og levde i luksus. Det var få politiske tiltak for positiv utvikling i landet. Mange kongolesere var underernært og levde i fattigdom og korrupsjon. De folkelige protestene og et militært opprør mot diktatoren førte til at Mobutu ble tvunget til å fratre og flykte fra landet i 1997, samme år døde han i Marokko.

En svak rettsstat, en ustabil regjering, utbredt korrupsjon, vold, utnyttelse av mennesker og naturressurser preger hverdagen til millioner av kongolesere også i dag.

Kongo har store forekomster av diamanter, gull, enorme mengder av kobber, kobolt, uran og coltan. Selv om landet har omfattende naturressurser er Kongo blant verdens fattigste.

De naturressursene som kunne utviklet Kongo ut av fattigdommen er årsaken til konflikten. Krigen om tilgang og kontroll over naturressurser har lenge vært en viktig årsak i de brutale væpnede konfliktene.

Internasjonale bedrifter og nabolandene er aktører i konflikten og deltar i krigen for å få tilgang og kontroll over naturressursene.

Rivalisering mellom ulike militære grupper har bidratt til over 20 år med konflikt i landet, siden jeg ble født i landet i 1998 har mer enn fem millioner kongolesere mistet livet i konflikten. Det gjør konflikten i Kongo til den dødeligste konflikten verden har stått overfor siden den andre verdenskrig.

Væpnede grupper står bak grove overgrep mot befolkningen. Sivile blir misbrukt i konflikten, og er utsatt for massakre og kidnapping.

I konflikten foregår det tvangsrekruttering av barnesoldater, barn blir frarøvet sin barndom og blir tvunget til å utøve vold og drepe i krig.

Innbyggernes velferd er svært lav på grunn av at mange kongolesere mangler utdanning som gir kunnskap, og arbeid som gir inntekt.

Det er også mye vold mot kvinner i Kongo. I krigen for å utvinne og smugle naturressurser bruker væpnede militære grupper voldtekt som et systematisk våpen for å utøve sosial og psykisk kontroll mot sivilbefolkningen. Dette ble det satt internasjonalt søkelys på i 2018, da min onkel, den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege, ble tildelt Nobels fredsprisen for sin kamp mot seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter.

Konflikt og ekstrem vold rammer i hovedsak de sivile øst i landet, og presser tusener på flukt. Dermed forblir befolkningen i et land der folkeretten og menneskerettighetene ikke blir ivaretatt.

I tillegg plages Kongo med gjentakende meslingutbrudd, ebolautbrudd og koronavirus. Store deler av befolkningen mangler nødvendige medisiner og behandling.

FNs sikkerhetsråd er organet med ansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. I FNs sikkerhetsråd mener jeg at Norge må presentere en langsiktig tiltaksplan for å fremme fred og konfliktløsning i Kongo. 60 år etter Kongos uavhengighet må Norges vise ansvar og politisk interesse i å støtte opp under fredsbevarende og humanitært arbeid i Kongo. Norges rolle i FNs sikkerhetsråd skal ikke være et internasjonalt tillitsverv som er til pynt.

I perioden 2021–2022 forventer jeg at utenriksdepartementet vil vise engasjement, presentere konkrete mål og vise til konkrete resultater av det arbeidet Norge skal gjøre i FNs sikkerhetsråd.

Dette er en debattartikkel som ble publisert på Dagbladet mandag 13.Juli.2020

Link

Faksimile Dagbladet mandag 13.Juli.2020
Faksimile Dagbladet mandag 13.Juli.2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s