«9. april kan ikke gå i glemmeboka»

Skolen er en viktig fellesarena med et spesielt ansvar for å danne gode holdninger og lære bort demokratiske verdier som menneskeverd, toleranse, rettsikkerhet, ytringsfrihet og religionsfrihet til alle barn som vokser opp blant oss. Det er en viktig del i elevenes dannelsesarbeid, fordi vi ønsker et samfunn der vi respekter og tolerer alle for den vi er, slik at alle kan føle seg sett og inkludert.

Slike verdier er det grunnleggende viktig at norske skoleelever får kunnskap om i skolen.

Verdiene vi har i samfunnet vårt i dag – tar mange av oss for gitt. Spesielt i tiden før, under og etter andre verdenskrig, hadde få europeere like gode forutsetninger som vi har i dag. Dette ønsker blant annet Aktive Fredsreiser å lære bort til dagens ungdom. I 20 år har de tatt med seg over 100 000 ungdommer med på en tur gjennom norsk og europeisk historie om andre verdenskrig.

De hjelper ungdommene blant annet med å trekke linjer til Europa og verden i dag, ved at de legger vekt på informasjon om krig, menneskerettigheter, fred og forsoning. Ungdommene får se den grusomme historien med egne øyne, noe Aktive Fredsreiser mener er blant de viktigste vaksinene mot nazisme, rasisme og fremmedfrykt.

Da jeg gikk i 10. klasse kom jeg og mine medelever hjem fra en spennende, lærerik og sterk klassetur. Vi besøkte konsentrasjonsleirene Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrück og Stasi-fengselet i Tyskland. Historien kom plutselig veldig nært. På turen lærte vi mye mer enn det vi gjorde på skolebenken.

Å se Auschwitz med egne øyne gjorde sterkt inntrykk på oss 16-åringer. Plutselig var vi på leirstedet der ondskap ble satt i system til å drepe 1,1 millioner uskyldige mennesker. Når vi elever har sett og hørt blir vi levende tidsvitner av historien som vi bærer med oss videre til neste generasjon barn og unge.

Mange elever får ikke delta på en slik dannelsesreise. Kommuner med dårlig økonomi tilbyr ikke slike verdifulle dannelsesreiser til sine skoleelever. Det er en uheldig utvikling i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og fremmedfrykt.

Trøndelag Arbeiderparti og AUF i Trøndelag ser med stor bekymring på den økende oppslutningen hos høyreekstreme parti, og de økende tendensene til rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger i det europeiske samfunnet.

Det greske partiet Gyllent daggry, ungarske Jobbik, franske Nasjonal Front, Sverigedemokratene og United Kingdom Independence Party er noen få av mange partier i Europa som blant annet bygger sin politikk basert på høyreekstremt tankegods.

De har et sterkt hat mot et mangfoldig samfunn. De siste årene har disse partiene begynt å få makt og innflytelse i europeiske parlamenter.

På 1930-tallet mistet mange nordmenn livet i kamp mot Francos fascisme, og tilhengere av fritt og selvstendig Norge ble henrettet under tysk okkupasjon. I moderne norsk historie ble 69 av våre ungdomspolitikere, åtte av dem trøndere, drept på Utøya 22. juli 2011.

Terrorangrepet mot Arbeiderpartiet og AUF ble en vond påminnelse av viktigheten i arbeidet mot hat og anti-demokratisk tankegods.

Norske skoleelever skal ha nok kunnskap om dagens og fortidens høyreekstreme miljøer, samt årsaker og virkninger. Dette mener vi norske elever får mest kunnskap om gjennom toleransereiser.

Forrige uke fikk AUF i Trøndelag gjennomslag på årsmøtet til Ap i Trøndelag om at vi skal arbeide for å opprette et fylkeskommunalt toleransefond. Ved hjelp av fondet kan skoleklasser søke om tildeling til midler til å lære om høyreekstremisme, radikalisering og 22. juli gjennom foredrag, kurs og besøk på Utøya, samt norske fangeleirer fra andre verdenskrig, som Falstad, og nazistiske utryddelsesleirer i Europa.

Samme helg vedtok Senterpartiets landsstyre at de ønsket å støtte en nasjonal støtteordning til toleransereiser. AUF i Trøndelag håper flere partier følger etter.

Det er så viktig at norske elever får økt kunnskap om hvordan det var å bli okkupert av høyreradikale. På mandag mintes mange av oss at det var 78 år siden aprildagene i 1940 da nazistene okkuperte Norge. Stadig færre som deltok i motstandskampen og husker okkupasjonen er blant oss. Desto viktigere er det å minnes og hedre dem som kjempet for vår frihet og vårt demokrati.

Vi har lovet hverandre «aldri mer niende april». Da må vi også forstå hva en slik dato betyr for vår tid. I år er det synd at hverken Norges statsminister, kunnskapsdepartementet, forsvarsdepartementet eller utenriksdepartement har skrevet noen viktige minneord til det norske folk og dagens generasjon ungdommer på Facebook eller på regjeringens nettside i forbindelse med 9. april.

Uavhengig om det er 78 eller 80 år siden okkupasjonen, har vårt demokrati et behov for å bli påminnet av det offentlige Norge om hva som skjedde da stortingsbygningen ble tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. Det er farlig å ta vårt demokrati for gitt. 9. april kan ikke gå i glemmeboka.
Leon Bafondoko (20) Nestleder AUF i Trøndelag
Artikkelen var på trykk i trd.by Fredag 13.April.2018

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s