Vi må mene, synes og tro

Nå må vi slutte å bruke uttrykket «jeg tenker at …». Det er en måte å unngå å stå for en tydelig mening.

Uttrykket «jeg tenker» har fått betydningen «tror» og «mener» når vi diskuterer, og er i samtale med andre. Når du tenker at kampen mot mobbing i skolen er viktig, så mener du det vel? Når du tenker at han er veldig snill, da synes du det vel?

Når du tenker at Gud skapte himmel og jord, så tror du det vel? Språkrådet mener det er grunn til å tro at den økte bruken av å tenke om «tro» og «mene» har blitt påvirket av det engelske ordet think.

Som skribent og ungdomspolitiker blir jeg oppfordret til å ta debatten og tørre å mene noe. Det er en berikelse for samfunnsdebatten når ungdommer, voksne, eldre og politikere har meninger og ønsker å utfordre det offentlige ordskiftet gjennom saklig debatt.

Er du i en viktig diskusjon og du sitter på de beste argumentene, så hjelper det ikke at du kun «tenker», men at du også er modig til å «mene» noe om det du argumenter for. Tenke og tro er verb som ofte forveksles når vi er i diskusjon med andre, og det kan også være lett å blande dem med for eksempel verbet å mene. Det er populært blant journalister å benytte verbet å tenke når de intervjuer viktige politikere. De spør ikke om hva intervjuobjektet mener om et politisk standpunkt, men heller om hva de tenker. Det har resultert til at stadig flere politikere bruker den kognitive prosessen å tenke fremfor å stå for en tydelig mening, for så å argumentere for sin subjektive mening.

Det du tenker blir ofte kun en passiv tilnærming om en mening eller et synspunkt om en sak. Når vi tar i bruk uttrykket «jeg tenker at …» så blir det en veldig enkel måte vi kan unngå å stå for en tydelig mening eller et synspunkt. Politikere og andre mennesker som ofte skyr konflikter kjenner seg kanskje igjen i denne måten å unngå uenigheter i politiske debatter og i samtale med andre.

En kunnskapsbasert og saklig debatt må preges av individets personlige mening, fornuft, følelser, tro og ønsker. Slike virkemidler bidrar til å øke takhøyden i det offentlige ordskiftet. Summen av din mening, fornuft, følelser, tro og ønsker utgjør det som personlig driver deg – det som engasjerer ditt engasjement. Å utveksle meninger og argumenter er noe vi gjør ofte i hverdagen. Vi gjør det uformelt blant våre venner, familie, og formelt på vår arbeidsplass blant våre kollegaer og med sjefen. Enkelte av oss er redd for å ta ordet på jobb, på skolen, i møter eller i andre offentlige sammenheng. For å få frem alles synspunkter og flere ideer må vi som kollegaer og særlig flere arbeidsgivere oppfordre flere til å ta ordet og å mene noe i en diskusjon. Å utveksle meninger mellom flere er en god måte å utvikle en arbeidsplass. Det er gjennom debatt vi utfordrer egne og hverandres standpunkt, men det er også slik vi kan løfte frem de beste ideene og løsningene for arbeidsfellesskapet.

I arbeidslivet og i klassefellesskapet på skolen er det mange som ikke forbereder seg til møter eller undervisning, selv om forventningene i arbeidslivet og på skolen er at du skal bidra, delta i felles diskusjoner og å stille godt forberedt. Kanskje er det slik fordi de ikke føler seg godt nok inkludert i miljøet og i diskusjonene.

Lykkes du å få frem meningene dine i møter, i klasserommet eller i samtaler generelt, kan du fort bli ansett som en god bidragsyter, smart og en ressurs for fellesskapet. Skal vi lykkes med å inkludere alle i en diskusjon må vi øve oss på å spørre etter menneskets mening. Er du redd for å ta ordet må du øve deg på å legge frem meningen din og tenke gjennom om du har noen meninger på forhånd. Ikke vær redd for å mangle motargumenter, bli avvist eller latterliggjort av andre. Overbevis deg selv om at de som vinner diskusjoner er debattantene som er godt forberedt, saklig og høflig.

Det er viktig å ikke være redd for hva andre måtte mene om dine meninger og personlige overbevisninger.

Ikke la andre misbruke din tilbøyelighet til å skifte mening eller tro. Kjenn dine verdier og hvem du er. Stå derfor rak i ryggen for din sak, bruk din fornuft og ha en personlig tro og overbevisning som du bruker til å underbygge din påstand.

Tiden er inne for at vi igjen begynner å mene, synes og tro. Det hadde gjort språket vårt tydeligere, gjort politikken mer mangfoldig, gjort våre diskusjoner interessante og gjort medmenneskene våre klokere. Det er bare en tanke. Nei, jeg mener det.

Leon Bafondoko (20)

Artikkelen var på trykk Adresseavisen Torsdag 22.Mars 2018

Link: https://www.e-pages.dk/adresseavisen/5715/article/706407/46/1/render/?token=57c6875c226eb277b72d7fa4882a2976https://www.e-pages.dk/adresseavisen/5715/article/706407/46/1/render/?token=57c6875c226eb277b72d7fa4882a2976

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s