Selv for en milliardær er det nok med tre par jeans

Det er over sju milliarder mennesker i verden. Åtte menn eier like mye som den fattigste halvparten. Ifølge Oxfam står verden ovenfor et av tidenes største utfordringer, en stadig økende ulikhet. Det er en utfordring når en gutteklubb på åtte rike menn eier like mye som 3,6 milliarder mennesker til sammen. Vi trenger ikke nevne navn. Mennene, som tilhører den øverste prosenten i verden, har allerede kjøpt status, privileger, innflytelse og makt.

I Europa og USA blåser det allerede en kald vind fra ytterste høyre. Middelklassen gjør et politisk opprør mot eliten og politikerne. De kommende valgene vil vise om flere vil vise sin frustrasjon ved å stemme fram flere Trump-fenomen. Økende ulikhet bidrar til å svekke en hardtarbeidende middelklasse som drømmer om å kunne bestemme over sitt eget liv. Når verdens ressurser er så skjevt fordelt, blir konsekvensene at fattigdom går i arv. Mulighet til å bevege seg oppover rangstigen blir kun forbeholdt de mest privilegerte. Argumentet om å gi mest mulig skattelette til de rikeste, fordi det er dem som skaper arbeidsplasser, gjenspeiler ikke hele økonomien i et samfunn. Selv ikke Solberg-regjeringen har klart å bevise at det er en tydelig sammenheng mellom økt skattekutt til de aller rikeste og flere arbeidsplasser i et land. Vi kan ikke bygge et økonomisk system som favoriserer så få.

Selv for en milliardær holder det med tre par jeans, de kjøper ikke tre hundre par. Problemet er ikke at de rike forbruker for mye av sin inntekt. Det er paradoksalt at de forbruker for lite av sin inntekt. De rike sparer mer enn det de forbruker. Målet til en milliardær er å spare mest mulig penger, der de tjener mest mulig penger, slik at de får den høyeste avkastningen. Sparings-effekten blir en del av det globale kapitalmarkedet som bidrar til å beholde ulikhetene i samfunnet.

Privat forbruk utgjør en stor del av et lands økonomi. Middelklassen står for det meste av det private forbruket i et land. Det er middelklassen som tar den største byrden og holder økonomien i gang. Økt ulikhet i et land er ofte knyttet til utdanning. Utdanning har alltid vært det som har løftet de aller fattigste ut av fattigdom. Ulikhetene i verden vil på lang sikt bli redusert dersom vi investerer i en økende middelklasse som er utdannet, er i arbeid og har kjøpekraft.

Stor ulikhet, som vokser ekstremt raskt, fører til tillitskrise med politikerne. Folket vil ta fra eliten kontroll og gjøre opprør. Stadig flere vil ikke finne seg i dagens situasjon. Slik som ulikhetskrisen er nå, så er verden kjøpt og betalt av åtte menn. Verdens politiske og økonomiske elite må gjøre ord til handling. Den politiske og økonomiske eliten som hvert år samles i Davos må våkne, før det er for seint! Min verden er ikke til salgs!

Leon Bafondoko (19) Skribent og Blogger FN-Sambandets Ungdomspanel

Artikkelen var på trykk Adresseavisen Onsdag 25.Januar.2017

Artikkelen ble publisert på FN-Sambandets nettsider.

Link: https://www.e-pages.dk/adresseavisen/5356/article/528227/33/6/render/?token=8945366c3c47b841a0e25c9e6976cbef 

36223243_1710797122329361_9163515414112632832_n

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s