Nå skal jeg være ærlig og innrømme at jeg er veldig redd og har lagt meg til sengs med en vond klump i magen i mange netter. De siste ukene har jeg sett ubehagelige tv-bilder av en hjerteskjærende krig i Syria. Det gjør vondt, og det gjør meg redd. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på konsekvensene av at menneskerettighetene tydeligvis ikke gjelder når vi trenger de som mest.

Jeg frykter at vi som mennesker ikke klarer å verne om menneskerettighetene. Sivile liv skal være ukrenkelig i krig. Jeg er redd for at krigen i Syria bare er starten på en lang og ond krig som vil kreve enda flere sivile liv. Siden borgerkrigen brøt ut i 2011 har over 250 000 mennesker mistet livet, og halvparten av befolkningen har blitt drevet på flukt. Verdens ledere har vært handlingslammet og sviktet menneskeverdet. De sivile har blitt drept av kjemiske våpen, de syke og sårede har blitt bombet på sykehus, og barn har mistet sin barndom. Ordet humanitet finnes ikke i krigen i Syria.

Russland, Iran og det brutale Assad-regimet har vist verden at krig har ingen nåde og ingen grenser. Krig skiller ikke mellom barn, voksne, sivile, syke, gamle eller bevæpnede militære. De har vist en forakt til alt som heter menneskeliv og folkeretten. Det er ingen grunn til å tvile på at sivile har blitt skutt når de har prøvd å flykte fra krigens blodbad.

I følge internasjonal humanitærrett er angrepet mot sivile ulovlig. FN har vedtatt sine fine og diplomatiske resolusjoner og fordømt gjentatte ganger angrepet på sivile og sykehus. Historien viser nok en gang at FN er handlingslammet. Organisasjonen som har ansvar for å bevare verdensfreden, står nå maktesløs ovenfor flere millioner syriske flyktninger. Når verdens mektige statsledere ikke klarer å bli enig, det er da jeg blir redd. Redd for at det er kun gjennom diplomati og fine dokumenter at alle mennesker har universelle rettigheter. Krigen i Syria har nemlig vist at slik er ikke realiteten. Vi har mislyktes i å gi alle mennesker felles unike rettigheter. Vi har et Sikkerhetsråd som er splittet, Vesten står på den ene siden og Kina og Russland på den andre. FNs sikkerhetsråd har ikke gitt håp til verdens flyktninger.

Det er en tragedie at FNs sikkerhetsråd ikke går framover. Det er en tragedie at Syria ikke går framover. Det er en tragedie at vi har over 65 millioner flyktninger, aldri før har verden hatt så mange flykninger. Det er en tragedie når menneskerettighetene har blitt skyvet bakover og ikke framover. Derfor er jeg redd og bekymret. Redd for hva mennesker kan gjøre for å skape helvete på jord. Bekymret for at det nye året 2017 blir enda et år med håpløshet, krig og konflikt. Verden er en tragedie og vil bli det i kommende konflikter om FNs sikkerhetsråd ikke blir enig om å alltid sette humanitet først. Lenger er ikke verden kommet. Til nyttår er jeg redd for at vi går baklengs inn i fremtiden. Jeg er ordentlig redd fordi jeg har innsett realiteten. De menneskerettighetene som jeg har i dag, kan jeg miste i morgen. Den dagen krigen kommer til meg, er mine rettighetene bare historie og er kun skrevet ned i FNs høytstående diplomatiske dokumenter. For det er nøyaktig dette som krigen i Syria har vist meg og lært meg.

Kjære alle mennesker. Sammen må vi kreve, som en del av menneskeheten, at menneskerettigheter også skal gjelde når det gjelder som mest, nemlig i krig. De må gjelde i dag, i morgen og i evigheten. Krigens lover må følges og menneskeverdet må respekteres til enhver tid.

Leon Bafondoko (18) Skribent og Blogger FN-Sambandets Ungdomspanel

Artikkelen var på trykk Adresseavisen Fredag 23.Desember 2016

Artikkelen ble publisert på FN-Sambandets nettsider.

Link: http://ung.fn.no/er-syria-bare-begynnelsen/