Vi ber om unnskyldning for å søke tilgivelse

Det er en naturlig del av livet å føle på dårlig samvittighet og skam etter å ha begått urett. Derfor er det også et naturlig behov å lengte etter å bli tilgitt.

Vi gjør mye dumt, vi sier mye vondt og vi angrer derfor på våre dumme handlinger og sårende ord. Men det gir oss tid til å tenke om igjen. Etter å ha tenkt om igjen, kan vi angre på det vi har sagt og gjort. Slik er det å være menneske, vi lærer. Vi lærer best av våre egne feil, det gjør det ekstra lett å passe på seg selv fremfor å fordømme andre i det som ikke angår deg.

Å søke tilgivelse – for så å bli tilgitt – er et viktig menneskelig behov som må til for å leve godt, ha fred med oss selv og fred med hverandre. De av oss som ikke tilgir og heller ikke søker å bli tilgitt, mangler ikke nødvendigvis moral eller samvittighet. De har kanskje bare alt for mye stolthet, og de mangler ydmyket. Vår egen stolthet kan til og med be oss om å plassere ansvaret, skyld og skam på den som er uskyldig.

Først kommer hatet som ligger i vårt hjerte, så kommer volden som er i våre handlinger. Et hjerte fylt av hat, kan avle vold. Og vold avler mer vold. Livet er for kort til å fylle hjertet med å hat eller å bruke vold. Den dagen du bestemmer deg for å hate dine medmennesker, det er dagen det begynner å skje noe med deg som menneske. Hatet gjør alltid noe med oss.

Å leve i fellesskap med andre gjør oss sårbare. Folk sårer hverandre, bevisst eller ubevisst. De som vi elsker, kan også gi oss vonde sår. Det gjør ekstra vondt når de nærmeste sårer deg. Men det er uunngåelig å leve i et sosialt fellesskap uten å bli såret av noen.

Å fylle livet med bitterhet og hat er giften vi drikker selv i håp om at vi får det bedre. Hatet og bitterheten vokser seg til store, verkende sår. Giften ødelegger deg. Tilgivelse gir deg fred og styrker deg. Derfor er det en viktig øvelse å lære tilgivelse.

Nobels fredsprisvinner i 1984 og tidligere erkebiskop i Sør-Afrika Desmond Tutu hadde anledning til å fylle livet med vold, bitterhet, hevntanker og hat. I flere tiår hadde hvite såret og begått urett mot svarte i rasebasert segregering under apartheid i Sør-Afrika mellom 1948 og 1994.

Etter Apartheid-oppgjøret i Sør-Afrika ledet Desmond Tutu kommisjonen for sannhet og forsoning. Desmond Tutu ble tildelt Nobels Fredspris i 1984 for sin fredelige kamp mot apartheid. Han sa det slik: «Hvis vi skal tilgi, må vi vite hva det er vi skal tilgi, og hvem det er vi skal tilgi.» De som hadde begått overgrepene mot svarte under apartheid fikk muligheten til å fortelle ærlig om uretten de hadde gjort, og de ba ofrene om tilgivelse ansikt til ansikt. Overgriperne fikk en unik mulighet til å tilstå og søke tilgivelse til ofrene.

Kommisjonen for sannhet og forsoning var noe helt nytt og unikt i verdenshistorien, sannhet og forsoning bidro til å skape fred og forsoning i et land som var rasedelt. Tilgivelse kan ikke forandre Sør-Afrikas apartheid fortid, men forsoningen har forandret fremtiden til menneskene som bor i landet. Det gir et lys og håp for fremtiden når du har tilgitt og forsonet deg med din fortid.

Nåde og tilgivelse er en gave du kan gi uten at de som har såret deg, har bedt deg om tilgivelse. Den populære salmen «Amazing Grace» synges på tvers av landegrenser i ulike språk fordi utrolig mange tror på salmens tydelige budskap om at nåde, tilgivelse og forsoning er mulig for alle, uansett hvilke vonde handlinger en har begått.

Under Holocaust-dagen 27. januar ble det markert at det er 75 år siden de siste fangene i Auschwitz ble satt fri. I januar under Stutthof-rettssaken har barna til den tidligere fangen Johan Solberg (97) vist en stor nåde, de har tilgitt farens fangevokter fra Nazi-Tyskland uten at han har søkt om tilgivelse. Johan Solbergs barn ga den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93) et forsonende håndtrykk.

Det er veldig meningsfylt å tilgi og søke forsoning. Stutthof-rettssaken og Kommisjonen for sannhet og forsoning i Sør-Afrika har vist oss at tilgivelse er kjærlighet og kjærligheten gjør oss godt. Vi har kapasitet til å søke forsoning og vise hverandre en stor nåde. Å mestre det å leve i fred med medmennesker er det samme som å etterstrebe å gjengjelde ondskap med godhet.