Få er bekymret for at de har for mye penger

Mange av de 100 000 barna i Norge som vokser opp i familier med lav inntekt er bekymret for at familien har for lite penger. Veldig få i den økonomiske eliten er bekymret for at familien har for mye penger. Har du penger har du makt, såpass ærlig må vi være. Jeg er og blir bekymret når makt og rikdom samles på få hender. Sosiale forskjeller i makt og rikdom er en årsak til bekymring.

Regjeringen Solberg ser ikke ut til å være bekymret for at Norges 1000 rikeste har for mye penger. I en tid der forskjellene i Norge øker har finansminister Siv Jensen gitt Norges tusen rikeste personer 1,1 milliarder kroner i skattelette fra 2013 og fram til i dag.

Globalt er det et internasjonalt fenomen at den aller rikeste eliten blir rikere. Det skjer også hjemme i Norge, med god hjelp fra regjeringens milliard kroner i skattelette.

De 1 prosent rikeste menneskene i verden eier i dag 45,2 prosent av hele formuen som er i verden. Økende økonomisk ulikhet er en grunn til bekymring i Norge og på verdensbasis, derfor har FN oppfordret alle verdensledere å fordele godene mer rettferdig. Skattelettelsene til Norges tusen rikeste har gitt de rike økonomisk vekst. I Norge har de rike blitt rikere, men det har ikke automatisk ført til flere arbeidsplasser og mindre fattigdom. Siv Jensen er den lengstsittende finansministeren etter krigen, i årevis som finansminister har hun ingen dokumentasjon av skattekuttenes effekt på å skape verdiskapning i flere arbeidsplasser til folket.

FNs bærekrafts mål nummer 10 forplikter alle statsledere å bekjempe ulikhet i eget land innen 2030. Å bekjempe ulikhet er en forpliktelse som regjeringen Solberg har forsømt. Å gi skattelettelser til de aller rikeste er ikke et godt, omfordelende tiltak.

1,1 milliarder kroner i skattelette er milliarder som statsminister Erna Solberg kunne prioritere på fellesskapet, det er penger vi kunne brukt på skole, eldreomsorg og mindre fattigdom.

Vi har lagt bak oss et tiår med økt ulikhet mellom de som har mye og de som har lite. Nå har vi begynt i et nytt år 2020. I 2030 håper jeg Norge har bekjempet økt ulikhet. Jeg håper vi som er politikere bruker pengene der behovet er størst. FNs bærekrafts mål gir oss en tid på ti år til å iverksette politiske prioriteringer i Stortinget med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller lokalt og globalt.

For å redusere ulikhet i Norge må vi skape nye arbeidsplasser, gi like muligheter til folk slik at de kan leve ulike liv og skape seg bedre levekår. Vi må gi tjenester der folk bor slik at de kan ha gratis tilgang til skole, SFO, skolemat, helsehjelp og eldreomsorg.

Andre viktige tiltak er å legge til rette for en ansvarlig og bærekraftig migrasjon, gode skattesystemer som fordeler og utjevner forskjellene mellom de som har makt, rikdom og de som har lite makt og ingen rikdom. Dette må vi mestre innenfor rammene av FNs bærekrafts mål i 2030.