Noe har gått alvorlig galt i skolen

Her er fire grunner til at det er blitt sånn.

Skolen er elevenes arbeidsplass, elevene bruker 190 dager av året på å være i skolen. Da burde det minste være å kreve at enhver elev skal oppleve trygghet og trivsel der.

Slik er det dessverre ikke, og slik var det ikke for Arnar og Mia, som er hovedpersoner i Brennpunkt-programmet med deres navn. Og la det være klart, noe alvorlig har gått galt i norsk skole når 12 år gamle Mia forlater sine kjære og avslutter livet på grunn av mobbing.

Ifølge norsk lov har hver enkelt elev rett til et godt psykososialt miljø. Opplæringsloven kapittel 9a er tydelig på at det er elevens rett å ha det trygt og godt på skolen. For lærere og rektor burde det ikke være så vanskelig å forstå innholdet og ansvaret en slik lovgivning fører med seg i norsk skole. Likevel er det om lag 51000 skoleelever som mobbes regelmessig, de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer, ifølge Elevundersøk-elsen 2016.

Samtidig er ikke voksne i skolen godt nok rustet til å oppdage all mobbing som skjer i skolen. I samme undersøkelse svarer 16 prosent av elevene at de voksne visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. Kanskje er ikke alle rektorer klar over at enkelte ansatte i skolen snur seg vekk og lar være å gripe inn når mobbing skjer.

Når voksne ikke klarer å hindre at barn krenker barn, skjer det en tillitskrise i norsk skole. Elevene mister tilliten til læreren, og foreldrene mister tilliten til skoleledelsen. Lærere og skoleledere må lære seg hvordan de skal håndtere mobbing. Voksne i skole og barnehage må få mulighet til å lære mer om hvordan de kan avdekke mobbing. Kompetansehevingstiltak fra kunnskapsdepartementet er et nødvendig tiltak.

Regjeringen skal ha honnør for å ha lovfestet nulltoleranse mot mobbing. I flere tiår har skoler, og politikere jobbet mot mobbing. Samtidig lykkes vi ikke. Andelen barn som opplever mobbing går ikke ned. Kunnskapsministeren har trappet opp innsatsen mot mobbing, og i år skal han bruke 75 millioner kroner. Men det er ikke alltid elevene får god valuta for peng-ene.

Grunnen til at norsk skole ikke lykkes med å bekjempe mobbing, kan oppsummeres i fire punkter:

1. Det finnes fremdeles ansatte i skolen som mobber elever. Ifølge Elevundersøkelsen 2016 svarer 1,8 prosent av elevene at de har blitt mobbet av voksne i skolen. Lærere som ikke fremmer mangfold, inkludering, likeverd, likestilling i et psykososialt helsefremmende perspektiv har ikke noe å gjøre i norsk skole. Det som skjer i klasserommets fire vegger, mellom lærer og elever er helt avgjørende i kampen mot mobbing. Derfor må personlig integritet vektlegges mer i en ansettelsesprosess.

2. Skolen er fellesskapets viktigste danningsinstitusjon og en sentral verdibærer. En slik fellesarena har et ansvar for å skape et mangfold av elever som består av gode holdninger, gode verdier, der vi respektere hver-andre slik at alle føler seg sett og inkludert i et fellesskap. Et slikt samfunnsoppdrag har ikke den norske skolen lyktes med. For at vi skal lykkes må karakterbygging og karakterutvikling få en større plass i skolehverdagen. Skolen må bygge en god karakter inn i elevene slik at elevene blir mer trygge på seg selv og overfor hverandre.

Alle skoler må arbeide for at verdiene til skolen skal gjenspeiles i skolehverdagen til elevene. En skoleledelse som ikke har forventninger, visjoner og gode verdier til sine elever, er vi lite tjent med.

3. Elevene har også et ansvar for at skolen skal være et godt sted å lære, men også et godt sted å være. Derfor må også elevene inkluderes mer aktivt inn i skolens arbeid mot mobbing. Slik som elevmentorene på flere av landets skoler arbeider med i programmet «Drømmeskolen». Norske elever er kompetente og engasjerte elever som forstår hvordan deres oppførsel og holdninger påvirker andre. De er en lite brukt ressurs i kampen mot mobbing.

4. I Trondheim har kommunaldirektør for oppvekst og utdanning utarbeidet én felles handlingsplan mot mobbing som alle skolene skal bruke. Trondheim er et eksempel til etterfølgelse for flere av landets kommuner. Politikernes arbeid for et positivt læringsmiljø og konkrete tiltak mot alle former for mobbing skal ha høyeste prioritet i de folkevalgte organ-ene.

Det mangler også kontinuitet i skoleledelsens arbeid mot mobbing. En konkret handlingsplan mot mobbing, og et mobbemanifest i alle klasserom burde ikke være en mangelvare i norsk skole.

Den største effekten for å redusere mobbing, er prinsippfaste voksne og elever som bærer en integritet i et fellesskap som gjenspeiles i skolens syste-matiske og langsiktige arbeid mot mobbing.

Leon Bafondoko (19)

Artikkelen var på trykk Adresseavisen Onsdag 22.November.2017

Link: https://www.e-pages.dk/adresseavisen/5614/article/657993/38/1/render/?token=d855bf9fed0a349ea7ac0bd845feb96e

36285147_1711961318879608_4158107858170281984_n

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s