Selv om jeg bor i ett av verdens rikeste land, så føler jeg ikke at jeg er rik. Men i et globalt perspektiv er vår norske velstand en enorm rikdom. Siden jeg ikke føler meg rik, kan det være vanskelig å gi. Derfor er det ekstra viktig for meg å øve meg på å gi, for å gi er ikke noe som er forbeholdt de som føler seg rike.
Barn er av naturlige årsaker ofte mer egoistiske. Etter hvert som de vokser til, modnes de, og de lærer av å gi. Når de gir, øver de seg på å se andres behov først. Det tror jeg er en viktig menneskelig øvelse, for både rike og fattige.
Det her går ut til deg som leser: Penger kan kjøpe noe meningsfylt i mitt liv, men mine penger gjør ikke mitt liv meningsfylt. Pengene jeg har, kan plutselig forsvinne for godt. Mine penger er ikke meningen i livet. Kjærlighet til penger gjør oss til selvopptatte mennesker som ikke evner å sette andres behov først. Det kan skje når penger er målet og meningen i livet.
Mange av oss drømmer om å tjene mer, få av oss drømmer om å gi mer penger. Penger i seg selv er ikke et onde. Penger er moralsk nøytrale. De kan brukes som et middel til å fremme godhet gjennom rettferdighet, men også til å fremme urettferdighet og undertrykkelse. Pengene vi donerer til for eksempel utdanning og helsehjelp, gjør livet til et barn meningsfylt når barnet får gå på skole og får helsehjelp. Da er pengene et middel for å hjelpe andre.
På grunn av koronasituasjonen er det i år mange arbeidsledige spesielt innen reiseliv, transport, og serviceyrker. På julaften vil ikke familieøkonomien være som i fjor. Dårlig økonomi er stressfremkallende, og det er en god grunn for å grue seg til julefeiring. I adventstiden har mange juletradisjon for å gi penger til Frelsesarmeens julegryte og Adresseavisens juleinnsamling. Begge innsamlingene hjelper de som trenger det mest, slik at de kan feire en god jul. Det er slik giverne viser hensyn og sympati til de som strever med en trang økonomi.
Ifølge Andrew Carnegie er den filantropiske plikten å bruke livet til å lære mest mulig, tjene mest mulig penger, for så å gi bort mest mulig. Verdens milliardærer som bedriver filantropi, tenker at rikdommen som de eier, blir først og fremst meningsfull rikdom når de har gitt bort enormt mye av pengene til veldedige formål, formål som beriker andres liv. Det greske ordet filantropi betyr «kjærlighet til menneskeheten». Å ha kjærlighet til menneskeheten er det motsatte av å ha kjærlighet til penger.
Du trenger ikke å være milliardær for å være filantrop. Kjærlighet er å vise generøsitet, omsorg og medfølelse. Å gi av det du har, er å ta et personlig valg. Å gi, er personlig fordi du gir av det du har for å utgjøre en forskjell. Du bestemmer om du vil gi av din tid, ressurser og penger for å gjøre en innsats for andre. Din giverglede er en berikelse som utjevner sosiale forskjeller og styrker fellesskapet. Du kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Du kan gi hjelp til de som trenger din hjelp.
Debattartikkelen var publisert i Adresseavisen lørdag 19. Desember. 2020
Leon Bafondoko 