Innvandrerne som ikke får bidra

Norge betaler fem milliarder for innvandrerne som ikke får bidra etter beste evne. Er det dette skattepengene mine går til?

Nesten hver femte innvandrer har universitets- eller høyskoleutdanning, viser tall fra SSB. Blant de høyt utdannede innvandrerne er 34 og 43 prosent i lavlønnsyrker som de er overkvalifiserte for. Fra prosent til tall, betyr det at 28000 innvandrere i Norge er overkvalifisert i jobbene de har.

En stor andel høyt utdannede innvandrere får ikke muligheten til å bidra med sin ekspertise. Det svekker inntekten til velferdsstaten. Ifølge Vista Analyse tappes velferdsstaten for over fem milliarder kroner hvert eneste år.

Det samfunnsøkonomiske tapet er regnet frem ved å se på differansen mellom faktisk og hypotetisk lønn, med utgangspunkt i at en med høyere kvalifikasjoner produserer varer og tjenester av høyere kroneverdi. Det er årsaken til at titusenvis av innvandrere i yrker som de er overkvalifiserte for koster oss skattebetalerne dyrt.

Stanislava er utdannet dataingeniør fra Bulgaria og jobber som barnehageassistent. Hugo er statsviter fra Frankrike, men her i Norge jobber han på bakeri. Og Christian er utdannet lege fra Madagaskar, men i dag jobber han som miljøterapeut på sykehjem. Dette er virkelige fortellinger fra A-magasinet i Aftenposten om utfordringer som flere tusen innvandrere står overfor i møte med det norske arbeidsmarkedet.

Mer globalisering har bidratt til at vi får tilgang til høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft som Norge er avhengig av. Det norske arbeidsmarkedet og staten har ikke løst utfordringene i vårt møte med globaliseringen i arbeidslivet.

Det er altfor mange akademiske innvandrere som opplever at deres utdanning virker forgjeves når de kommer for å arbeide i vårt arbeidsmarked. Selv om de har lang botid i Norge, selv om de skriver og snakker godt norsk, kommer mange seg ikke inn i relevant jobb. Hvert eneste år resulterer det til at skattebetalerne betaler fem milliarder kroner for akademiske innvandrerne som ikke får bidra i arbeidslivet etter beste evne.

Dagens arbeidslivspolitikk er en bremsekloss for internasjonal kompetanse på en rekke typer sektorer og arbeidsplasser som sykehus, innovative bedrifter og norsk diplomati.

Høyt utdannede innvandrere som kommer til Norge bringer inn verdifull kunnskap som ikke har kostet det norske samfunnet noe. Det er uheldig at velferdsstaten betaler flere milliarder kroner hvert år fordi kunnskapsministeren og arbeidsministeren ikke klarer å mobilisere arbeidslivet til å utnytte deres spisskompetanse på best mulig måte. Kunnskapsministeren og arbeidsministeren må starte å gripe samfunnsendringene i det globaliserte arbeidsliv i tide.

Akademiske innvandrere er internasjonale ressurser i næringslivet som bidrar til at flere bedriftsledere utvikler lederegenskaper til å lede mennesker fra flere nasjoner, kulturer, samt at bedriften får en unik mulighet til å utvide det internasjonale nettverket sitt.

Utenlandsk kompetanse på arbeidsplassen bidrar med nye ideer og flere språk i arbeidsfellesskapet. Det er verdifulle fordeler på en arbeidsplass som norske virksomheter kan ha nytte av i en omstillingsprosess, men også for å være konkurransedyktige internasjonalt.

Slik som arbeidslivspolitikken fungerer i dag, blir akademiske innvandrere mot sin vilje langt mindre verdiskapende enn de selv ønsker og de har utdannet seg for. Det kan ikke være en ønsket situasjon verken for oss skattebetalere, innvandrere eller arbeidsgivere. Derfor må regjeringen Solberg starte arbeidet med å prioritere konkret politikk som inkludere flere akademiske innvandrere i arbeidslivet, slik at velferdsstaten kan øke skatteutbytte og at arbeidslivet gjenspeiler det akademiske mangfoldet.

Alle politikere må ta inn over seg at velferdsstaten står over en stor utfordring i arbeidslivet om ikke arbeidsminister Anniken Hauglie begynner å snakke om akademiske innvandrere som en større del av fremtidens bærekraftige arbeidsliv.

Dersom arbeidslivet ikke gjenspeiler det akademiske mangfoldet som vi har, da vil globaliseringen koste skattebetalerne dyrt, fremfor at det beriker den norske økonomien. Politiske føringer som bidrar til at akademiske innvandrere er i relevant arbeid vil gi velferdsstaten god avkastning for alle parter i mange år fremover.

Fremtidens bærekraftig og inkluderende arbeidsliv må være et arbeidsliv som gjør det mulig for hvert enkeltmenneske å bruke sin kompetanse til eget og samfunnets beste.

Trykkdato + link

New Project (1)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s