Jeg har hatt en bekymring over lengre tid. Nå klarer jeg ikke å holde på engstelsen lenger

Statsminister Erna Solberg, jeg må innrømme at jeg har hatt en bekymring over lengre tid. Nå klarer jeg ikke å holde på engstelsen lenger. I håp om at du kanskje kan hjelpe, deler jeg min bekymring med deg i et åpent brev:

Når natten kommer stirrer jeg i taket fordi jeg er bekymret for at stadig flere barn ikke får en god oppvekst. Jeg mister nattesøvnen.

Over 100 000 barn vokser opp i fattigdom i verdens rikeste land. Jeg er bekymret når barn blir holdt utenfor idrettsfellesskapet fordi de ikke har utstyr. Jeg er bekymret for at flere familier ikke har råd til å betale for ferietur.

Det vekker bekymring langt inni meg når barn må slutte på SFO fordi lommeboka til mamma og pappa har gått tom. Og det er ikke en selvfølge at alle matpakker fra hjemmet metter i lunsjen på skolen. Det gjør vondt å se barn som gruer seg til å bli invitert på bursdag fordi de ikke har noen gave å gi.

Flere i statsapparatet ditt deler samme bekymring som meg uten at du hører på og gjør noe: I VG uttrykker helsedirektoratet at de er redde for at den økende ulikheten i Norge vil føre til endringer i ventet levealder og livskvalitet.

Til og med din egen barne- og likestillingsminister sa klart og tydelig ifra til samme avis at det vil bli flere fattige og ikke færre.

Det at du og Frp har skapt en politikk som systematisk har prioritert de rike i hvert eneste budsjett, gir meg all grunn til å være bekymret. Hvert år fronter du politikk som ikke minsker, men øker de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge. Du har vendt de fattige ryggen fra starten. Det har du gjort på flere måter.

De som tjener over 10 millioner kroner har siden du ble statsminister blitt gitt et skattekutt som er hundre ganger større enn for dem som tjener mellom 150000 og 250000 kroner.

Din regjering har gitt gjennomsnittsfamilien 10000 kroner i skattelette, men du henter inn mange av de kronene med økte utgifter. Under din tid har du økt utgiftene med 6,6 milliarder.

Disse økte utgiftene gagner dessverre mest dem som har minst. Du og dine avgiftshopp har gjort at mange av dem som har minst står og spoler på samme flekken, fordi de ikke får særlig større økonomisk kapasitet av de over 24 milliardene du har delt ut i skattelette.

Da du ble statsminister mente du vi ikke burde bekymre oss for at du og regjeringen kuttet over fem milliarder i formuesskatten til de aller rikeste, fordi du mente at kronene kom til å gå til utvidelse av bedriftene og flere arbeidsplasser.

Likevel skuffer du meg og arbeidsmarkedet når du overfor NRK, etter fire år med ordningen, ikke kan vise til en eneste bedrift som har ansatt flere på grunn av økte tilskudd av midler til sjefene i bedriftene. Pengene gikk rett inn på bruks- og aksjesparekontoer til dem som har nok på sine kontoer fra før.

Og la det være klart, min bekymring slår ikke fast at redusert formuesskatt, selskapsskatt og personskatt alene er årsakene til at flere vokser opp i lavinntektsfamilier. Men det at Høyre og Frp har skapt en politikk som systematisk har prioritert de rike i hvert eneste statsbudsjett, gir meg all grunn til å være bekymret. Hvert år fronter du politikk som øker de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge.

Dere forsøker å hente dere inn. Men dere i regjeringen har levert en halvhjertet «redningspakke» på 270 millioner kroner til landets kommuner. De kortsiktige akuttmidlene mot fattigdom er ikke i nærheten av å klare å dekke behovet. De rikeste har fått høyere inntekt hvert år som følge av skatteletter, mens de som har minst trenger krisepakke. Det sier noe om prioriteringene du gjør.

Jeg håper at tiden for skatteletter til landets millionærer er forbi. Jeg håper at du tar min bekymring og de 100000 andre barna seriøst, og at det kommer en ny tid for din regjering – en tid der du prioriterer dem som har minst.

Jeg håper du gir meg nattesøvnen tilbake.