Sannheten om barnevernet

Vi har skapt et barnevern som sliter ut både barn og familier, fremfor å gi dem håp og motivasjon. Noe må gjøres!

Leon Bafondoko (17) mener det er regjeringens, her representert ved barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (bildet), hovedansvar å rette opp hva han mener er alvorlige feil i barnevernssystemet.

Det er ingen hemmelighet at barnevernet ofte svikter de mest sårbare barna i samfunnet. Det er mange alvorlige feil i systemet, og det er regjeringens hovedansvar å rette de opp.

Hvor mange hjerteskjærende historier må til før vi klarer å se nødvendigheten av en ny struktur som setter barnet først?

Vi har skapt et barnevern som sliter ut både barn og familier, fremfor å gi dem håp og motivasjon. Helsetilsynets og Riksrevisjonens undersøkelser har pekt på flere mangler i etaten.

40 saker på én ansatt

Dårlig oppfølging er en av disse, hvor fokuset ikke lenger ligger på barnet selv, og bestemmelser blir tatt over hodet på dem.

En av årsakene til dette er at saksbehandlingstiden ofte er uforsvarlig lang.

I mange kommuner er det altfor få ansatte i barnevernet; i noen tilfeller må én ansatt behandle 40 saker.

Da blir barnas beste ofte ikke ivaretatt, de i kritiske situasjoner lider, og i verste fall kan det skje lovbrudd.

Ikke gå i forsvarsposisjon

Det er nemlig et faktum at mange i det kommunale barnevernet ikke fører internkontroll eller evaluerer tiltak. Dette medfører at lovbrudd kan skje.

Og mange opplever dessuten barnevernet som lite ydmykt, slik at en familie må føre en veldig lang kamp før etaten innser at de har gjort noe galt hvis dette er tilfellet.

Barnevernet må begynne å lære av sine feil, og ikke gå i forsvarsposisjon hele tiden.

Barnevernet mister troverdigheten

Men et av de største problemene er at enkelte bekymringsmeldinger henlegges til tross for mistanke om omsorgssvikt. Et vondt eksempel er den 10-årige gutten som døde i fjor sommer, hvor moren ble siktet for grov omsorgssvikt.

Her ble barnevernet kontaktet, men valgte å ikke forfølge saken. Slike hendelser svekker hele troverdigheten til etaten.

Enkelte ganger virker det som barnevernet kvier seg for å ta flere saker og heller velger å henlegge alvorlige bekymringsmeldinger.

Problemet er at det er fylkesmennene som fører kontroll slik at kommunene har et forsvarlig og godt barnevern. Men fylkesmannen har mange andre ansvarsområder han også må prioritere, og det medfører lang saksbehandlingstid.

Jeg mener det er på tide at det blir opprettet en uavhengig evalueringskommisjon, som kan evaluere og kontrollere alt arbeidet barnevernet gjør.