Samfunnet har skapt krav til ungdommer basert på konkurranse og perfeksjonisme. Kravene fra samfunnet om vellykkethet er så høyt at selv de dyktige ungdommene føler at de ikke er bra nok for samfunnet.
Hanne Skartveit forklarer det så godt i sin VG-artikkel «det tause opprøret»: Vi lever i et samfunn der alle har mulighet til å leve ut sine drømmer og det er akkurat der prestasjonspresset kommer for ungdom. Dagens ungdom lever i et samfunn der alle måles ut fra status på sosiale medier, prestasjoner i idrett og på skolen. Vi deler stadig vår lykke og prestasjon gjennom sosiale medier slik at alle kan se hvilket vellykket liv vi har, samtidig som vi har mulighet å gni det inn til våre venner og følgere. Alt dette skaper et prestasjonspress – og spesielt blant ungdom. Andres vellykkhet blir bare mer og mer synlig når man nesten ikke klarer å stenge de sosiale mediene ute. Samfunnet har skapt et krav til ungdommer basert på konkurranse og perfeksjonisme.
Ungdom må prestere bra på skolen, idrett, familielivet og i det sosiale livet der det handler om å bli så populær så mulig å få flest mulige likes, følgere og kommentarer. Selv om man har mange følgere og får masse likes så blir man kanskje ikke helt fornøyd fordi man lengter etter mer og blir aldri tilfreds. Den perfekte drømmekroppen blir jo et evig dilemma, når man har trent og trent blir ungdommen fremdeles ikke tilfreds fordi man lengter alltid etter mer.
Ungdommen lengter etter å bli «den perfekte ungdom», men problemet med det er at det ikke finnes ungdom som er perfekt. Mange ungdommer føler at kravet til vellykkethet har blitt så høyt at man ikke klarer å finne seg selv lenger. Vi hører stadig om ungdommene som dropper ut av skole, fordi de dessverre ikke klarer å henge med i det samfunnet vi lever i. Det samfunnet vi lever i viser ingen medfølelse til de som faller utenfor våre økende krav til vellykkhet. Samfunnskulturen krever at vi blir i stadig konkurransedyktige slik at vi kan vise andre at vi lever et attraktivt og vellykket liv.
Det er et prestasjonspress for de ungdommene som er dyktige og vellykkede, og som gjør det bra på skole, idrett og i det sosiale livet. Fremdeles sliter disse ungdommene også seg ut for å bli perfekte, de lengter etter mer. Kravene fra samfunnet om vellykkethet er så høyt at selv de dyktige ungdommene føler at de ikke er bra nok for samfunnet.
Jeg selv er en samfunnsengasjert ungdom, men samtidig forventer alle at jeg skal være skoleflink og utrolig god i idrett. Det er ingen automatikk i at jeg er engasjert i politikk og at jeg må være flink i alle skolefag. Mange rundt meg forventer at jeg skal være den tradisjonelle fotballgutten og en treningsnarkoman som alle andre gutter har blitt. Men som er jeg ikke fordi jeg har funnet meg selv og klart å definere hvem jeg er og ikke hvem jeg ønsker å være. Ungdom trenger å finne seg selv og jobbe med sitt eget selvbilde. Det finnes et betydelig samfunnspress blant ungdom og det presset må vi begynne å debattere.
Dagens ungdom gjør sitt beste for å oppfylle andres forventninger til dem. Det er nesten ingen som klarer å definere hva et perfekt liv er, fordi ingen har levd et perfekt liv.
Leon Bafondoko (16) skoleelev
Artikkelen ble publisert på VG Tirsdag 23.September.2014
Leon Bafondoko 