Nordmenn på spionasjeoppdrag i utlandet er mer som Agent Johnny English enn Agent 007 James Bond.

Det har vi erfart i mange år, med Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, og nå i den smørja Frode Berg sitter i. Den tidligere duoen var ifølge French, på agentoppdrag, og Frode Berg påstår at han var i Moskva på kureroppdrag for Forsvarets etterretningstjeneste.

For oss som er publikum og ikke tilhører noen etterretningstjeneste, så virker det som at norske spioner bare kan å bli fengslet av fienden. Spionene virker naive, eventyrlystne, og oppdragene virker lite gjennomtenkt.

Vi nordmenn liker å tro om oss selv at vi er ganske uskyldige og konfliktsky. Spionskandalene med Moland, French og Berg har vist at vi er det stygt motsatte. Disse tre karene er med på å ta oppmerksomheten fra de gode prestasjonene gjort av etterretningstjenesten, i arbeidet med å fremskaffe informasjon og vars-le om forhold som kan true Norge og norske interesser.

Erfaringene fra de to spionskandalene har også vist at den norske regjering står hjelpeløs i kampen om å befri dem etter mislykket oppdrag som ender i diplomatisk skandale.

Det har knapt gått et år siden regjeringen Solberg kunne puste lettet ut, etter å ha hentet hjem den bortkomne nordmannen Joshua French på selveste 17. mai. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg har arbeidet iherdig for å få de to bortkomne agentene hjem til Norge. Stolt-enberg-regjeringen brukte alle diplomatiske midler for å løse Kongo-krisen. De slettet Kongos gjeld på 143 millioner. Davær-ende utenriksminister Espen Barth Eide var i Etiopia og tok opp fengslingen av de to nordmennene med den kongolesiske president Joseph Kabila.

Men Solberg-regjeringen trakk det lengste diplomatiske strået. En av to agenter kom hjem, etter at Moland ble funnet død i den kongolesiske cella i 2013. French kom hjem på nasj-onaldagen, og som et symbol på at dette var en nasjonal diplomatisk seier ble det arrangert en pressekonferanse med Solberg og daværende utenriksminister Børge Brende.

Nå er det en annen brysom diplomatisk sak som står på utenriksministerens skrivebord. Drapsdømte French var i kongolesisk fangenskap i åtte år. Nå gjenstår det å se hvilke diplomatiske midler norske myndig-heter ønsker å bruke for å unngå at spionsiktede Frode Berg blir sittende i russisk fangenskap i mang år fremover.

Norsk spionasje er ikke noe vi etterlot oss i den kalde krigen, i U2-skandalen i 1960. Norsk etterretningstjeneste lever i beste velgående også i 2018, men nå er den kanskje enda mer amatørmessig enn den var i den kalde krigen.

Norske myndigheter må ope-rere mer elegant som 007 og ikke like klumsete som Johnny English.

Vi kan ikke risikere flere diplomatiske skandaler og forverr-ing av internasjonale bånd, på grunn av at nordmenn har mist-et pokeransiktet og er tatt med spionbuksene nede. Det er pinlig for spionen og for nasjonens rykte internasjonalt.