I en urolig verden har landets to ledende politikere, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, vist liten politisk vilje til å se på migra-sjonskrisens bakenforliggende årsaker. Selv under sist ukes generalforsamling i FN har ikke Norges statsminister Erna Solberg løftet konkrete løsninger på den brysomme flyktningekrisen.
I 2011 slapp norske F16-fly over 500 bomber over Libya, flere av disse i tettbygde strøk. I Libya-krigen handlet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og Høyres parlamentarisk leder Erna Solberg i god tro. Høyre og Arbeiderpartiet var enige om en ting, Norge skulle delta i krig. Seks år etter Libya-krigen er det nødvendig å se på hvordan dette har blitt en av flyktningkrisens bakenforliggende årsaker. Norges deltakelse i krigen har skapt kaos i Libya og en langvarig migrasjonskrise i Europa.
Så langt i år har over 90000 ankommet over Middelhavet fra Libya. Flere enn 2000 menne-sker har druknet under ferden over Middelhavet og kapasiteten i Libya er sprengt.
Gjennom EUs relokaliserings-program har Norge oppfylt sine forpliktelser til å ta imot sin kvote av asylsøkere fra Italia og Hellas. I fjor kom 3460 asylsøkere til Norge og hittil i år har det vært rekordlave 2624 asylsøkere.
Så langt i år har UDI lagt ned 64 mottak, fordi det ikke kommet færre asylsøkere til Norge siden 1990-tallet. Nedleggelse av mottak viser at vi har kapasitet til å ta imot flere.
Italia har blitt belastet med mer enn 86000 migranter. Innvandringsminister Sylvi Listhaug avviste FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og EU om hjelp til å hente ut 40000 ekstra kvoteflyktninger fra Libya og andre afrikanske land. Og Ap-leder Jonas Gahr Støre er på samme linje som Listhaug, han ønsker ikke en ny asylkvote for Norge.
Flere land må ta del i byrden, Norge har et spesielt ansvar etter Libya-bombingen. Flyktning-ruten fra den nordafrikanske kysten i Libya til Italia vil vedvare om ikke konkrete tiltak blir iverksatt. Bistandspengene må økes, landet trenger både nød-hjelp og langsiktig bistand til gjenoppbygging.
NATO hadde ingen forutsetninger for å forstå konse-kvensene av å prøve å innføre demokrati og menneskerettigheter fra 40000 meters høyde. Det ble ført krig for regimeendring, for å fjerne en diktator, uten en plan for hva som skulle skje etter endt ope-rasjon. I dag har den nordafrikanske staten ingen fungerende sentral myndighet, domstol eller politimakt. Det er fritt spillerom for menneskesmuglere, militsgrupper, terrorgrupper som IS, og Middelhavet er blitt en åpen flyktningrute.
FNs menneskerettighetsråd etablerte en uavhengig gransk-ningskommisjon (The International Commission of Inquiry on Libya), som skulle undersøke folkerettsbrudd under Libya-krigen. Granskningskommi-sjonen og flere menneskerettighetsorganisasjoner konkluderte med at NATO-interven-sjonen i Libya førte til at flere sivile ble drept.
I fjor stemte Arbeiderpartiet, Høyre og Frp imot opposisjon-ens forslag om en ekstern evaluering av det norske krigsbidraget i Libya. Det er skuffende at de to største partiene på Stortinget nekter å bidra med åpenhet rundt en historisk militærkatastrofe.
Uavhengig av hvem som blir utenriksminister Børge Brendes arvtaker, kan ikke regjeringens fremtidige militære bidrag ha en praksis der ansvar kan fra-skrives.
Som partiledere bør Jonas Gahr Støre og Erna Solberg lede an slik at flere europeiske land må gjøre mer for å løse flyktningstrømmen. Arbeiderpartiet og Høyre trenger ikke å konkurrere med Sylvi Listhaug om å være strengest i Europa på flyktningpolitikk.
Frankrikes president Macron har vist politisk vilje til å lede an, men flyktningstrømmen løses ikke av å opprette asylsentre i Afrika.
I sommer har Støre sammenlignet seg selv med Macron, men for at det skal være reelt må han vise vilje til å gjøre noe med dagens migrasjonskrise.
Og Erna Solbergs bør se til sitt forbilde, den tyske kansleren Angela Merkel, som har tatt imot 1,3 millioner asylsøkere i perioden 2015 frem til i fjor.
Leon Bafondoko (19)
Artikkelen var på trykk Adresseavisen Mandag 25.September 2017
Leon Bafondoko 