Ruth Marie S. Keyes Generalsekretær i Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia)

Leon Bafondoko Regionleder i Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) Trøndelag

De siste ukene har norske politikere brukt mye av sin taletid på å advare mot såkalte svenske tilstander. Vi i Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) ber om en nødvendig pause i denne retorikken. Ikke fordi Sverige ikke har utfordringer, men fordi vi ikke har råd til å overse utfordringene her hjemme. I nyere norsk historie er tre av fire terrorangrep utført av høyreekstreme som hatet innvandring. Det er våre egne, norske tilstander.

Enda et ungt liv er nylig blitt tatt. Tamima Nibras Juhar, 34 år, ble drept på jobb av en 18 år gammel høyreekstremist. Han var en ung mann som hadde behov for hjelp, fellesskap og omsorg, men som i stedet fant tilhørighet i et hatmiljø som lærer unge å se på muslimer og mennesker med mørk hud som fiender. Tamima ga av seg selv for å hjelpe andre. For det ble hun drept.

Hun er ikke den første. I 2001 ble 15 år gamle Benjamin Hermansen drept fordi han hadde brun hud. I 2011 ble 77 mennesker drept i regjeringskvartalet og på Utøya, angrepet fordi de trodde på et flerkulturelt fellesskap og fordi de sto opp for demokrati og solidaritet. I 2019 ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av sin egen stebror, før moskeen i Bærum ble angrepet. Felles for disse tragediene er at de ble utført av høyreekstreme som hater det flerkulturelle Norge og menneskene som utgjør det.

Dette er terror rettet mot vårt flerkulturelle fellesskap. Mot muslimer. Mot nordmenn som tror på demokrati og menneskeverd. Mot mennesker som lever, tror og elsker annerledes. Når politikere velger å fylle debattene med advarsler om svenske tilstander, glemmer vi at våre egne tilstander allerede er dypt alvorlige. Norske tilstander er at hatet vokser i kommentarfelt, på TikTok, Facebook og Instagram. Norske tilstander er at falske videoer spres, at hets applauderes, at rasismen flytter grensene for hva som er greit å si til den en dag blir til vold. Og volden blir til terror.

Ekstremismekommisjonen har pekt på at de som utfører terror ofte faller tidlig utenfor fellesskapet. De søker aksept og finner den i mørke fellesskap på internett der hat blir til samtaler om å skade, og samtalene blir til planer om å drepe. Vi ser konsekvensene nå. Muslimske miljøer preges av frykt. Unge jenter med hijab kjenner på skam. Vi i Kia står sammen med dem som opplever frykt og skam. Vi er sammen på språkkafeer, norskopplæring, i kvinnegrupper, på turer og på arbeidspraksis. Vi ser dem, og vi sier: Dere hører til her. Vi vet at kampen mot ekstremisme ikke vinnes først og fremst med politi og lover, men med fellesskap som gir mennesker håp, tilhørighet og mulighet til å leve gode liv. Frivillige organisasjoner som Kia bygger slike fellesskap hver eneste dag. Der møtes mennesker med ulik tro og kultur, ikke for å frykte hverandre, men for å lære, le, diskutere og dele liv. Det er det sterkeste forsvaret vi kan bygge mot radikalisering og hat.

Derfor ber vi våre politikere om å snakke mindre om svenske tilstander og mer om norske tilstander. Vi trenger at dere styrker fellesskapene som holder demokratiet vårt levende, og at dere støtter integreringsarbeidet som gir mennesker tro på seg selv og andre. Det flerkulturelle fellesskapet er ikke et problem. Det er løsningen.

For det vi forsvarer, er selve hjertet i vårt samfunn, at alle mennesker er like mye verdt. At alle skal kunne leve frie og trygge liv. At vi kan være forskjellige og likevel høre til.

NB! Leon Bafondoko er bystyrerepresentant i Trondheim og stiller også til stortingsvalg for Arbeiderpartiet

Link

Debattinnlegget var på trykk i Adresseavisen 30.08.2025