8. mars er en dag for å feire kvinners rettigheter, men også en dag for kamp. Fortsatt opplever altfor mange kvinner og jenter i Norge at de ikke får bestemme over sine egne liv.

Unge minoritetskvinner utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og antallet bekymringsmeldinger har økt kraftig.

I 2024 ble det registrert et rekordhøyt antall saker hos hjelpeapparatet, noe som viser at problemet er alvorlig og ikke går over. Over 1400 saker ble rapportert til Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, hvor 75 prosent gjaldt jenter og kvinner. Likevel har ingen blitt dømt etter loven som forbyr tvangsekteskap. Dette vitner om et system som svikter de mest sårbare.

Mange minoritetsungdommer blir sendt ut av landet av sin egen familie, ofte til foreldrenes fødeland, de blir fortalt at de skal på en ferie eller et familiebesøk. I utlandet blir de utsatt for tvangsekteskap, trusler og vold, og står uten beskyttelse fra norske myndigheter. Mange av dem opplever at deres rop om hjelp ikke blir hørt, og at frykten for represalier hindrer dem i å politianmelde.

I Norge har vi kommet langt med likestilling mellom kvinner og menn, men kvinners frihet blir fortsatt begrenset. Tvangsekteskap og sosial kontroll er ikke et problem som bare finnes i andre land eller i lukkede samfunn. Det skjer her, midt i våre egne nabolag, skoler og lokalsamfunn. Unge kvinner lever i frykt for å miste retten til å bestemme over sin egen utdanning, jobb og fremtid.

Mange opplever streng sosial kontroll som begrenser deres hverdag. Familien overvåker og kontrollerer dem, og hindrer dem i å leve fritt. Denne kontrollen kan gå så langt at de fratas muligheten til å velge sin egen partner og blir presset inn i ekteskap de ikke ønsker.

Retten til å velge sin egen partner og gifte seg av kjærlighet er en grunnleggende menneskerettighet. Likevel blir denne friheten frarøvet mange kvinner. Tvangsekteskap tvinger kvinner inn i forhold de ikke har valgt selv, ofte under sterkt press fra familie og minoritetssamfunn. De mister retten til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp.

Mange ender opp i et liv uten frihet, fanget i skadelige relasjoner som er krevende bryte ut av. Ingen skal måtte gifte seg mot sin vilje. Ingen skal nektes retten til å elske den de selv velger.

Til tross for regjeringens handlingsplaner og tiltak gjennom flere tiår, er problemet langt fra løst. Hjelpeapparatet må styrkes, og tiltak må følges opp med konkrete handlinger. Systemet må styrkes for å sikre at utsatte unge kvinner får den beskyttelsen de trenger. Det trengs flere minoritetsrådgivere i skolen, barnevernet og helsetjenesten, og støtten til frivillige organisasjoner som arbeider forebyggende i minoritetsmiljøer må økes.

Lovverket må ikke bare eksistere på papiret, men også håndheves bedre, slik at de som står bak tvangsekteskap og æresrelatert vold stilles til ansvar. Tvangsekteskap er en skadelig praksis i enkelte minoritetsmiljøer.

Norge kan ikke akseptere overgrep forkledd som kultur eller tradisjon. Alle kvinner, uavhengig av bakgrunn, har rett til frihet og til å bestemme over sitt eget liv. Kampen for likestilling må føres hver eneste dag, ikke bare på kvinnedagen. Vi må tørre å ta kampen mot tvang og undertrykkelse.

Leon Bafondoko Regionleder i Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) Trøndelag

Debattinnlegget var på trykk i Adresseavisen 8.mars.2025

Link