Den Rwanda-kontrollerte militærgruppen M23, som ifølge en FN-rapport fra 2012 mottok militære ordre fra president Paul Kagames regjering, har nå tatt kontroll over storbyen Goma i Øst-Kongo.
Dette har tvunget over 400 000 kongolesere på flukt, og situasjonen har utviklet seg til en humanitær katastrofe.
Sivilbefolkningen er utsatt for drap og lider under en krig som handler om politisk makt og økonomiske interesser.
FNs sikkerhetsråd har sagt at de er imot M23-gruppens angrep på Goma, som har støtte fra Rwanda. Uten konkrete straffetiltak mot Rwanda blir sikkerhetsrådets fordømmelse bare ord, uten handling. FN gjør lite for å stoppe M23, som fortsetter å ignorere Kongos rett til å bestemme over sitt eget land og grenser.
Invasjonen i Øst-Kongo er en del av en større internasjonal utvikling der statsledere bruker militærmakt for å utvide sitt territorium. Russlands president Vladimir Putin har invadert Ukraina, uten at FN og Nato har klart å stoppe ham. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lagt Gaza i ruiner i sin krig mot terrororganisasjonen Hamas, det har ført til en humanitær katastrofe.
Vi ser en politisk utvikling der folkeretten, som skal regulere internasjonale konflikter, i praksis blir byttet ut med jungelens lov. De mektigste statene tar seg til rette militært, mens de ressurssvake blir overlatt til sin egen skjebne.
Dette har skapt en situasjon der også mindre aktører, som Rwanda, føler seg trygge på at de kan gjennomføre sine egne militære ekspansjoner uten konsekvenser. Rwandas president Kagame, som har styrt landet med jernhånd i 25 år, har lenge støttet M23 i deres kamp om de mineralrike områdene i Øst-Kongo.
Kongo er rik på diamanter, gull, kobber, kobolt, uran og coltan. Coltan er et mineral som brukes i oppladbar elektronikk, og mesteparten finnes i Kongo. Mineralet er viktig for å dekke verdens behov for teknologi og fornybar energi. «Det er nesten ikke til å unngå at du sitter med en liten bit av det de kriger om i Kongo akkurat nå» skriver VG i en grundig artikkel.
I stedet for å komme kongoleserne til gode, blir disse ressursene plyndret av væpnede grupper, smuglet over grensen til Rwanda og solgt videre som om de var Rwandas egne produkter.
Barn og unge som skulle ha vært på skolebenken, tvinges til å jobbe under livsfarlige forhold for å utvinne mineralene. Nå som M23 kontrollerer Goma i Øst-Kongo, ser president Kagame en mulighet til å sende inn Rwandas soldater for å ta over mineralhandelen i Øst-Kongo.
Om han lykkes, vil Rwanda kunne fortsette å selge kongolesiske ressurser på det internasjonale markedet og bruke inntektene til å styrke sin egen posisjon.
Dette passer inn i et større mønster. Når stormakter som Russland viser at de kan bruke militærmakt til å ekspandere sine grenser, sender det et signal til andre land om at bruk av militær makt er en rettferdig vei til økonomisk og politisk makt.
Kagame ser at ingen har klart å stoppe Putin og at Netanyahu ikke holdes ansvarlig for de humanitære ødeleggelsene i Gaza. Kagame vet at verdenssamfunnet reagerer med fordømmelse, men sjelden med handling.
Dette kan ikke fortsette.
Det internasjonale samfunnet må sette en stopper for denne utviklingen før det blir en akseptert praksis at de mektigste landene kan ta det de vil. Vi kan ikke tillate at Kongo nok en gang blir plyndret og overlatt til en fremtid i kaos mens EU fortsetter å gjøre handel med Rwanda.
Det er på tide å stå opp mot alle former for okkupasjon og militær aggresjon, enten det skjer i Ukraina, Gaza eller i Kongo. Hvis vi lar Kongo falle uten motstand, sender vi et signal om at verden har akseptert jungelens lov, der den sterkeste kan bruke militær makt til å ta det de ønsker.
Leon Bafondoko skribent, født i Kongo og oppvokst i Norge
Debattinnlegget var på trykk i Adresseavisen Mandag 3.februar.2025
Leon Bafondoko 