USAs fattigdomskrise ble til et politiskopprør. USAs middelklassen arbeider mer enn før, de har samme lønn som for 15 år siden og de sliter med å kjøpe bolig, betale helseforsikring, og betale utdanning for sine barn. Demokratiet har vist sin frustrasjon og for mange ga det mening å stemme en bølle inn i Det hvite hus.
Demokratiet i USA har stemt fram Donald Trump som landets nye president. Presidentkandidaten Trump har lovet å bygge en mur mot nabolandet Mexico, deportere ulovlige innvandrere, han har vært spydig mot kvinner, muslimer, funksjonshemmede og mange andre. Da er det ikke så lett å oppfatte ham som noe annet enn en ordentlig bølle.
De som står ham nærmest og kjenner han personlig, beskriver ham som en ordentlig god gutt, omsorgsfull, ansvarsfull, en som lytter til andre og som er handlekraftig. USA er drømmenes hjemland. Den amerikanske drømmen lover deg en klassereise bare du er hardtarbeidende nok. Sosial mobilitet, som det så fint heter. Men en klassereise kan også innebære en bevegelse nedover på rangstigen, slik mange amerikanere har opplevd.
Ifølge GINI-skalaen har USA verdens nest høyeste ulikhet (0,396), og er det landet med raskest voksende forskjeller. I drømmenes land tjener en toppsjef 380 ganger mer enn en gjennomsnittlig lønn. For folk med vanlig inntekt har lønningene stått stille de siste ti årene. Amerikanerne har ikke hatt en lønnsvekst som er i takt med markedet. Arbeidsledigheten i USA har vært på nesten ti prosent de siste ti årene.
Høyere utdanning og helsetjenester er ikke gratis, og er svært dyrt for folk flest i USA. I et samfunn der det kreves mer utdanning for å oppleve en klassereise, er det ikke rart at den amerikanske drømmen forblir nettopp bare en drøm for en fattig middelklasse. Den amerikanske middelklassen har opplevd at flere av jobbene forsvinner, kjøpekraften deres har blitt redusert og at helseutgiftene deres øker. Samtidig opplever amerikanerne at de politiske broilerne, og tidligere presidenter virker ute av stand til å gjøre noe med hverdagsutfordringen til middelklassen.
Ved det amerikanske valget har middelklassen stemt imot de veletablerte politikerne og eliten, som har opplevd å bli stadig rikere. Eliten og partiene har ikke vist handlekraft på økende forskjeller og svak kjøpekraft. Som sin protest på USAs fattigdomskrise valgte de en bølle og eiendomskonge som selv tilhører eliten. Det er da du virkelig skjønner hvor ille fattigdomskrisen må ha vært.
Leon Bafondoko (18) Skribent og blogger FN-Sambandet Ungdomspanel
Artikkelen var på trykk i Adresseavisen Onsdag 23.November.2016
Artikkelen var publisert på FN-Sambandets nettsider.