Uavhengighetsdag 30 juni, er nasjonaldagen til Kongo

den

Uavhengighetsdag 30 juni, er nasjonaldagen til Kongo.

Den demokratiske republikken Kongo. Landet fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, og har tidligere hatt navnene Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre.

Kongo ble en belgisk koloni i 1908, og fikk sin uavhengighet i 1960. Landet var plyndret for naturressurser, Belgia tjente gode penger i Kongo og etterlot seg et utnyttet folk som hadde blitt tvunget til å arbeide for å utvinne mineralene kobber, uran, gull og diamanter. 

De første årene med selvstendighet var derfor preget av sosial uro og politisk ustabilitet. 

Etter opprør i 1960 ble kolonimakten Belgia tvunget til å forlate Kongo i all hast. Belgia etterlot et land som ikke var forberedt på selvstendighet. 

Det var kun tretti kongolesere som hadde høyere utdanning. Før uavhengigheten var det ingen utdannede kongolesere i viktige samfunnsyrkes som lærer, lege eller offiser. 

De politiske partiene som fantes var uorganiserte, de var ikke nasjonale partiorganisasjoner, men kun basert på folkegrupper i ulike distrikter i landet. 

Etter noen uker med uavhengighet ble det en blodig borgerkrig. Først i 1963 ble landet samlet ved hjelp av FN-styrker, og i 1965 tok hærsjefen Joseph-Désiré Mobutu makten i landet ved hjelp av et militærkupp.

I 1971 under ledelsen av diktatoren Joseph-Désiré Mobutu byttet landet navnet til Zaïre og i 1997 og frem til i dag er landet kjent som Den demokratiske republikken Kongo.

Diktatoren Joseph-Désiré Mobutu brukte makten til å tilrane seg Kongos enorme naturressurser. I sin tid ble han en av verdens rikeste menn, med en formue på over fem milliarder dollar. Han eide flere overdådige palasser og levde i luksus, det ble ikke gjort noen politiske tiltak for positiv utvikling i landet og forbedre hverdagen for den kongolesiske befolkningen. Mange kongolesere var underernært og levde i fattigdom og korrupsjon. De folkelige protestene mot diktatoren førte til at Mobutu ble tvunget til å fratre og flykte fra landet den 16. mai 1997.

Han flyktet først til Togo, men tilbragte hovedsakelig de fire månedene i eksil i Marokko, der han døde av kreft den 7. september 1997.

Mobutus diktatorperiode varte fra 1965-1997 i trettito år. 

En av grunnene til at diktatoren holdte seg ved makten i over tretti år, var politisk støtte fra USA under den kalde krigen. Diktatoren mottok støtte fra USA på grunn av at han var antikommunistisk og ble sett på som USAs politiske diktator mot kommunismens spredning til Afrika. 

Kongo kunne vært et av verdens rikeste land. Landet har i flere tiår blitt plyndret for naturressurser. Blant annet har kongoleserne blitt unyttet som slaver under Fristaten Kongo for å utvinne elfenben og gummi til Belgias konge Leopold II i 1885 frem til den belgiske stat overtok kolonien i 1908 og omdøpte landet til Belgisk Kongo.

En svak rettsstat, en ustabil regjering, utbredt korrupsjon, vold, utnyttelse av mennesker og naturresurser preger hverdagen til millioner av kongolesere også i dag.

I dag er Kongo Afrikas nest største land og mest mineralrike stat. Kongo har store forekomster av diamanter, gull, enorme mengder av kobber, kobolt, uran og coltan. 

Selv om landet har omfattende naturressurser er Kongo blant verdens fattigste.

De naturressursene som kunne utviklet Kongo ut av fattigdommen er årsaken til konflikten. Krigen om tilgang og kontroll over naturressurser har lenge vært en viktig årsak i de brutale væpnede konfliktene i Kongo. De siste årene har Kina investert mer og mer i infrastruktur og sykehus i DR Kongo, mot gunstige avtaler om utvinning av kobber og kobolt.

Internasjonale bedrifter og nabolandene er aktører i konflikten og deltar i krigen for å få tilgang og kontroll over naturressursene som er i Kongo. 

Rivalisering mellom ulike militære grupper har bidratt til over 20 år med konflikt i landet, siden 1998 har mer enn seks millioner kongolesere mistet livet i konflikten. Det gjør konflikten i DR Kongo til den dødeligste konflikten verden har stått ovenfor siden den andre verdenskrig.

Væpnede grupper står bak grove overgrep mot befolkningen. Sivile blir misbrukt i konflikten, og er utsatt for massakrer og kidnapping. 

I konflikten foregår det tvangsrekruttering av barnesoldater, barn blir frarøvet sin barndom og blir tvunget til å utøve vold og drepe i krig. 

Det er mye vold mot kvinner i Kongo. 

I krigen for å utvinne og smugle naturressurser bruker væpnede militære grupper voldtekt som et systematisk våpen for å utøve sosial og psykisk kontroll mot sivilbefolkningen. Dette ble det satt internasjonalt søkelys på i 2018, da den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege ble tildelt Nobels fredsprisen for sin kamp mot seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter.

Konflikt og ekstrem vold rammer i hovedsak de sivile øst i landet, og presser tusener på flukt. 

Dermed forblir befolkningen fattige, selv om landet er svært rikt på naturressurser.

I tillegg plages Kongo med gjentakende ebolautbrudd og koronavirus. Store deler av befolkningen mangler nødvendig medisiner og behandling.

Medisinsk helsehjelp til folket er ikke noe som prioriteres av myndighetene. Innbyggernes velferd er svært lav på grunna av at mange kongolesere mangler utdanning som gir kunnskap, og arbeid som gir inntekt. 

Kongo er et mangfoldig land, både etnisk, språklig og kulturelt. Det finnes hele 200 ulike etniske grupper i landet.

Landet opptar store deler av Afrikas innland, og har mye matjord til å produsere nok mat til å mette milliarder av mennesker. 

Den korte kystlinje ved Kongofloden har potensialet til utnyttelsen av energi i strømmende vann for å produsere elektrisitet. Utnyttelse av vannkraft i Kongo kunne vært en kapasitet til å produsere nok elektrisitet til de som lever i fattigdom uten elektrisitet. 

Den enorme Kongofloden renner gjennom hele landet, og er opphav til alle andre elver i landet. 

Kongo er sammensatt av jungel langs ekvator midt i landet, ekvator som krysser landet hadde vært passende for å produsere fornybar energi ved bruk av solcellepaneler. Landet har tropisk klima og har verdens nest største regnskog. Verdens nest største regnskog ligger i Kongo, det skjer avskoging fremfor å utnytte regnskogen til medisinsk forskning og forebygge klimaendringer. 

Uavhengighetsdag 30 juni, er nasjonaldagen til Kongo.

I dag markerer kongolesere dagen for å minnes den vonde historien om utnyttelsen av mennesker og naturressurser, men vi markerer også et håp for et bedre Kongo, et land der kongolesere lever i fred og naturressursene kommer befolkningen og verden til gode. 

Gratulerer så mye med nasjonaldagen til alle kongolesere! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s