Skolen skal ikke undervurdere sine elever og tro at «for en bolles skyld» vil elevene la seg overbevise om å bli Jesu disippel.

I Sirdal kommune har rektor ved Tonstad skole skapt uro blant kristne ungdommer. Det kristne elevfelleskapet har fått forbud mot å dele et bollemåltid i lunsjen fordi rektor hevder at boller er «lokkemat» når skolelaget inviterer til andakt, bibelesing og bønn i friminuttet. Saken har skapt reaksjoner og nå har rådmann i Sirdal kommune opphevet forbudet og instruert elevene om at matserveringen må bli tonet ned.

Ifølge Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS) er det flere skoler i hele landet som nekter kristne elever å organisere skolelagsmøtene, senest i fjor ble kristne elever ved Tiller videregående skole i Trondheim nektet rom.

Det er en overtredelse av sentrale rettigheter i et demokratisk land, nemlig retten å være organisert og retten til å praktisere egen tro. I den europeiske menneskerettskonvensjon kommer disse rettighetene frem. Landets kommuner og skoler har ikke rett til å nekte NKSS å benytte skolens lokaler til sine møter i et friminutt. Det er elevens rett til å praktisere sin tro i skolelunsjen ved å samles i skolefri.

For at skoleledere ikke skal legge hindringer i veien for elevstyrte aktiviteter utenom skolens undervisning, ble det våren 2018 gjort et enstemmige vedtak i Stortinget om å arbeide for «å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån». I tillegg sendte kunnskapsminister Jan Tore Sanner brev til alle landets kommuner med en tydelig oppfordring til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Professor Helje Kringlebotn Sødal fra UiA – Universitetet i Agder – sier til NRK at skolene mistolker regelverket når de nekter organisasjonene å bruke skolens lokaler, enten de er politiske eller religiøse.

Skolen skal ikke undervurdere sine elever og tro at «for en bolles skyld» kan elevene komme til å la seg overbevise om å bli Jesu disippel. Det er respektløst ovenfor elevenes dømmekraft å tro at en bolle leder våre ungdommer til frelse.

I lunsjen deltar elevene i det kristnefelleskapet fordi de er søkende etter å finne svar og diskutere livets spørsmål i et felleskap med sine medelever. Vi er i en tid hvor elevenes organisasjons- og trosfrihet settes under press, og da er det særlig viktig at vi støtter dem. Derfor er jeg glad for at så mange også velger å vise sin støtte til våre ungdommer som er modig og står frem i skolen med sin tro på Jesus.

Vi trenger flere politikere, rådmenn og rektorer som ønsker kristne skolelag skal få etablere seg og holde andakter i friminuttene.

Mange skoleledere og politikere har en intoleranse rettet mot kristne elever, og det foregår i et land der den kristne kulturarvens posisjon i det norske samfunnet er under press. I Norge har vi religionsfrihet, og i et livssynsåpent demokratisk samfunn skal ingen elever tvinges til å tenke at troen eller livssynet ikke er tillat i friminuttene. Våre ungdommer er troende når de er på skolen, når de gjør lesker og når de er på fritidsklubben—fordi det å være kristen handler ikke om hvor de er eller hva de gjør. Det handler om hvem de er, de er kristen.

Jeg tror på Jesus som min frelser. Jeg er kristen når jeg studerer på Nord universitet, når jeg er på jobb, når jeg er Ap-politiker, når jeg er med venner og når jeg er hjemme. Dette fordi min tro på Jesus er min grunnleggende identitet. Og troen er ikke noe jeg kan slå av eller på i min hverdag.

Å be noen om å trykke på en «av og på»-knapp for troen er intoleranse og det er å bli påtvunget «livssynsnøytralit». Og la det være klart ingen livssyn er nøytrale. Ikke-religiøse livssyn er også livssyn.

Jeg ønsker ikke å bli påtvunget andres «livssynsnøytralitet», fordi jeg ønsker toleranse, religionsfrihet og livssynsåpenhet i politikken, kommunen, skolen, på universitetene og i mitt arbeidsliv.

Kommentaren var på trykk i Adresseavisen Tirsdag 21.Mai.2019

Link